For mye trening kan ødelegge store talenters karriere

Forskning viser at et overdrevent høyt aktivitetsnivå kan forhindre utvikling av selv de største talentene på grunn av overbelastningsskader som kan vise seg å utvikle seg til livsvarige skader.

20. september 2017

Som barn blir vi forkynt om hvor viktig det er at vi er aktive. Og i fotball er de største talentene ofte de som har hatt flest timer med en ball i benene. Likevel er det avgjørende at talentene også finner tid til å slappe av og restituere seg mellom trening og kamp. Det har et norsk universitet tidligere forsøkt å belyse:

- Trening, som i prinsippet vil gi dem (fotballspillere, red.) en fordel, blir i stedet et hinder. Det kan ødelegge utviklingen av fremtidige fotballspillere. Det sies at du må trene for å bli god, men disse spillerne trener så mye at det øker risikoen for belastningsskader, sier Stig Arve Sæther, seniorlærer i idrettsvitenskap ved Norges teknisk- og naturvitenskapelige universitet, ifølge Danmarks Radio.

Han refererer til et forskningsprosjekt fra 2015, hvor norske juniorspillere utstyrt med et akselerometer som måler fysisk aktivitet, viste seg å belaste kroppen mye mer enn jevnaldrende barn. 901 antall bevegelser pr minutt sammenlignet med 542 bevegelser pr minutt - et mer aktivitetsnivå enn 65%. Og det går utover refusjonen.

- Samtidig kan det være vanskelig å fortsette å være motivert hvis du ikke blir restituert, sier han.

Mentalt utbrent

Stig Arve Sæther mener at den overdrevne treningsbelastningen sammen med det økte trykket fra omgivelsene på spesielt store talenter kan ende opp med å ha en motsatt effekt enn den opprinnelige intensjonen. At det øker risikoen for å bli totalt mentalt utslitt.

Han mener at det spesielt gjelder store talenter i fotball, som i tillegg til treninger med laget har treninger med talentlag og individuell skuddtrening. Forskningen viste også at barn som har eksperimentert med flere idretter gjennom tenårene har størst motivasjon til å trene så mye som det krever for å maksimere sitt talent. Det er basert på ideen om at hvis et barn bare har drevet med en sport kan man ikke med sikkerhet vite hva barnet liker best.

- De syns rett og slett at sport er mye moro. Spillernes egen indre motivasjon er også den mest framtredende når trenere skal definere talent og hva som karakteriserer de utøverne som lykkes, sier Sæther.

Denne indre motivasjonen kan en god trener å hjelpe med å finne. Ikke bare i form av gode treningsøkter, men også ved å gjenkjenne og merke fremdriften til spilleren og være i stand til å opprettholde en god dialog om eventuelle hverdagsproblemer som utøveren kan ha hjemme eller blant vennene.

10.000 treningstimer

I toppidrett sies det ofte at du må ha trent 10.000 timer innen 10 år for å nå toppen av sin idrett. Enklere sagt er det 1000 treningstimer om året eller 19 timer i uken. Hvis et barn skal trene nesten i 3 timer dagen hver dag i uken blir belastningen stor og restitusjon desto viktigere. Presset som legges på unge talenter er ifølge den norske forskeren med til å framprovosere den mentale trettheten og belastningsskader.

For samtidig som Danmarks kvinnelandslaget i håndball feide all motstand av banen i VM i 1997, satt den i dag ukjente landslagsspilleren Merete Møller på sidelinjen med en skade. Det gjorde hun for ofte fram til smerten til slutt ble for stor til å fortsette for det 22-årige unge store talentet. Det er smerter hun fortsatt sliter med i dag.

I dag, som utdannet fysioterapeut med doktorgrad fra Helsehøgskolen ved Aarhus Universitet, vet hun hva konsekvensene av økt treningsmengde kan bety. I 2017 utførte hun stor forskning om skulderskader blant unge danske håndboldspillere. Konklusjonen av rapporten førte til at hvis man ikke klarer å kontrollere treningsmengden til unge spillere mellom 14 og 18 år kan spillerne utvikle store skulderskader som ikke bare kan ødelegge en lovende idrettskarriere, men også hemme det fremtidige livet på arbeidsmarkedet.

- Det siste er veldig viktig å forstå, ikke bare for den enkelte spiller, men også for trenere og andre ansvarlige i håndballmiljøet, forteller Møller ifølge Politiken og fortsetter:

- I løpet av de siste 20 årene har det forskningsmessig skjedd mye på skadefronten, men kunnskapen er enda ikke implementert i dansk håndball. Derfor er det viktig at vi lærer av den kunnskapen som nå har kommet fram slik at vi kan redusere antall skulderskader og hindre dem i å utvikle seg til kronisk smerte.

Stigende skadetendens

Rapporten viste helt konkret at 104 av de 679 testpersoner utviklet skulderskader underveis. Det er et alarmerende høyt antall ifølge Merete Møller:

- Det er veldig bekymringsfullt at så mange unge spillere utvikler skulderskade i løpet av en sesong. Dette skyldes blant annet at ingen har en samlet oversikt over total treningsmengde for den enkelte unge spilleren og derfor blir det ikke tatt noe ansvar (fra trenerne, red.).

Møller understreker at det ikke er en lett oppgave for en klubbtrener å holde oversikt over spillerens individuelle treningsmengde. Noen trener om morgenen på treningsstudioet og igjen om ettermiddagen og andre trener på idrettsskoler ved siden av den faktiske treningen i regi av klubben på kvelden.

- De unge spillerne elsker å trene – det gjorde jeg og. Noen juniorer trener enda mer enn seniorspillerne og kan håndtere det. Andre klarer det ikke, avslutter Merete Møller.