Hvor mye kan man presse barnet til å holde på med sport?

Kan man presse sitt barn til å drive med en bestemt sport eller skal lysten komme helt naturlig? SportMember leter etter svaret blant psykologer og markante personligheter i sportens verden.

2. oktober 2017

En ny idrett sesong betyr et nytt årskull som har blitt gamle nok til å starte med idrett. Valget av idrett avhenger oftest av lokale tilbud, men i mange tilfeller har mamma eller pappa en stor finger med i spillet. En favorittsport den unge også skal begynne med.

Alle kan si seg enige i at det er helt rettferdig. Hva det dog er stor uenighet om er hvor mye man kan, skal og bør presse sitt barn til å drive med sport. Sportmember viser her synspunkter på emnet fra forskjellige meningshavere i den danske sportsverden.

Vi starter med den tidligere profesjonelle danske landslagsspiller i fotball Martin Jørgensen som selv fikk en lovende karriere ut i fra sitt talent. Fundamentet til en utenlandskarriere på 13 sesonger i Serie A ble ikke laget i hardt press hjemmefra, men i ren og skjær kjærlighet til spillet. Den tanken til talenttrening i fotball står han ved i dag.

- Det er trening, trening og trening. Det er ingen snarveier. Det er hardt arbeid, det er kjedelig, kaldt, vått og treneren er en idiot. Så du må ønske å trene og ha en lidenskap for det. Hvis du ikke gjør det, når du aldri toppen. Så her kommer en løftet pekefinger til alle foreldrene som presser sine barn. For om ungene ikke har en indre lyst til å spille fotball er det bare et spørsmål om tid før de stopper fordi det blir for vanskelig, har Martin Jørgensen sagt ifølge Lokalavisen Aarhus.

Selv om den tidligere landslagsvingen som barn ikke hadde noe i mot å trene seg selv god av egen lyst til solen gikk ned finnes det et hav av eksempler på sportsikoner, også i andre idretter enn fotball, som hadde bruk for konstant press fra mor og/eller far for å nå verdenstoppen.

Golfsportens største profil noensinne, Tiger Woods, ble dratt ut på banen i en alder av 2 og faren har skrevet bøker om teknikkene han brukte til å trene sin sønn. På samme måte kan det sies om Andre Agassis fantastiske tenniskarriere som delvis skyldes sin fars hjemmelagde ballmaskin hvor Agassi skulle returnere baller som ble skutt mot ham.

I Danmark er det også fremtredende sportsstjerner som har blitt stimulert gjennom oppveksten - mest kjent er Caroline Wozniacki, som har status som en av verdens beste kvinnelige tennisspillere. En status som blant annet er oppnådd på grunnlag av hard trening fra sin veldig kontante og verbale far, Piotr Wozniacki.

Forfatter av boken "Raising A Winner", Rasmus Ankersen, har gjentatte ganger henvist til sitt treningssamarbeid når han forklarer betydningen av foreldrepress for å nå toppen i sin sport. I tillegg til å være styreleder i FC Midtjylland og sportsdirektør i Brentford FC er han også tidligere mental trener.

- Vi mangler helt klart noen som Piotr Wozniacki (Caroline Wozniacki far, red.). Kanskje det i realiteten er hans oppdragelse og opplæring som du bør lytte til. Se også Kevin Magnussen i Formel 1. Han har heller ikke fulgt den danske modellen. Det er noe mye mer radikalt enn det Team Danmark tilbyr som skal til. Hvis du ønsker å skape resultater som Caroline og Kevin må det i hvert fall noe radikalt til, sa Rasmus Ankersen ifølge Århus Stiftstidende i 2014 i forbindelse med Wozniacki US Open-finalen. Han utdyper seg:

- Vi må utfordre de klassiske idealer om hvor mye man skal gjøre. Det er en dansk mentalitet at hvis du gjør noe for mye, er det usunt. Det er fint nok med et slikt ideelt, men hvis vi skal skape store idrettsstjerner må noe ekstraordinært gjøres. Og jeg syns verken Kevin eller Caroline virker spesielt usunne. Tvert imot ser jeg dem som både sunne og selvstendige mennesker, konkluderte Ankersen.

Ankersen får støtte fra en av de største idrettspersonlighetene i Danmark - om ikke den største. Eskild Ebbesen har i tillegg til 3 olympiske gullmedaljer på CV’en holdt gang i sin karriere til han var 40 år gammel. I dag reiser han landet rundt og holder foredrag om motivasjon og coaching og han ser ingen problemer med å presse sitt barn i sportens verden.

- Jeg tror ikke på at det er noen talenter som har så stort treningsiver og lidenskap for deres idrett at de automatisk trener så mye det behøves. Det krever høy disiplin og at noen utenfra kan motivere og piske deg slik at du forblir på rett kurs, lød det fra Eskil Ebbesen.

Det er imidlertid langt fra alle idrettsutøvere som ender opp med å holde seg gående i sin idrett så lenge som Ebbesen og få liv til å oppleve den berømmelsen som følger med. Og blant den store gruppen mennesker som ikke innfrir sitt talent må mye av årsaken bli funnet i overdrevet press som fører til stress. I hvert fall hvis du skal tro barnepsykologen og tidligere formann for Barns Vilkår, John Aasted Halse.

- Det ender ofte med at foreldre forventer og tvinger barnet til å ta for store skritt enn de er kapable til å oppfylle deres ønske og behov. Det har motsatt effekt og i min psykologiske praksis har jeg sett utallige eksempler på at barna blir demotivert og gir opp idretten ort når de kommer i puberteten, fortalte John Aasted Halse i fjor samtidig som han klargjorde at foreldrene fortsatt skal utfordre sitt barn på et fornuftig nivå.

Sportspsykolog Nicklas Pyrdol Christensen er enig med Halse i at det er tenårene som avgjør om man blir noe innen for sin idrett eller ikke. Presset hjemmefra skal dog gjerne ha den motsatte effekt enn stress.

- Det vil komme motgangsperioder i en ung alder hvor andre sosiale aktiviteter kan virke mer spennende. Når den indre motivasjonen til å forfølge sin idrett daler kan foreldrenes krav og forventninger bidra til å bringe barnet gjennom de vanskelige tider, sier Pyrdol Christensen, som har en klar ide om når disse forventningene blir negative for en barns ønske om å drive med idrett

- Det dårlige presset er når foreldrene stiller krav til sitt barns nivå og krever at det gir gode resultater her og nå. Det risikerer å gi dem en dårlig selvtillit fordi de tror de ikke er verdt noe og ikke er elsket hvis de ikke leverer resultater. I stedet bør foreldre still krav til innsats, holdning, og utvikling, noe som barnet selv har kontroll, konkluderer han.