Håndballregler

Hva er håndball?

Håndball er en populær innendørsidrett som består av 2 lag som konkurrerer om hvem som flest ganger kan med hendene kan kaste ballen i mål bak motstanderens forsvar og målvakt.  Det laget som har flest mål når kampen er ferdig, vinne. I spillet veksler man mellom å stå i forsvar og å angripe motstanderen. 

Det finnes forskjellige regler alt ettersom om man spiller håndball på elitenivå eller breddenivå. Begge typer blir gjennomgått her i denne artikkelen. De fleste reglene er like for de to, og det blir forklart når reglene er forskjellig. 

Banen

De fleste haller i Norge er store nok til å romme en håndballbane, som alltid er 40 x 20 meter som vist på bildet under. Banen er delt opp i to like store halvdeler, hvor det på hver side er tegnet steker for å markere hvor langt vekk fra målet man befinner seg. Den striplete linjen er frikastlinjen og er 9 meter fra målet, og den heltrukne linjen er 6 meter fra mål. Innenfor denne linjen er det kun målvakten som skal være, og her kan de bruke hele kroppen for å hindre ballen i å gå i mål. Straffemerket er mellom de to linjer og er 7 meter vekk fra mål. Denne brukes ved straffekast. 

Lagene

• Hvert lag består av 7 spillere (normalt 6 utespillere og 1 målvakt) som er på banen samtidig. I tillegg kan man også ha opptill 7 innbyttere, så laget totalt består av 14 spillere. 
• Målvaktens oppgave er å forhindre at motstanderen scorer mål. Dette er den eneste spilleren på laget som har lov til å røre ballen med beina, men dette er kun innefor målfeltet. Målvakten kan også bevege seg utenfor målfeltet, men da gjelder de samme reglene som for utespillerene.
• Utespillernes oppgave er å forsvare når motstanderen har ballen, og prøve å score mål når deres eget lag har ballen.
• Utespillerne har ikke lov til å gå inn i målfeltet. 
• Målvakten og utespillerne kan ikke ha samme farge på draktene sine. 
• Man kan gjøre så mange bytter man vil i løpet av kampen, men det skal aldri være flere enn 7 spillere på banen fra ét lag (straffes i såfall med en utvisning)
• Man kan bytte ut målvakten og heller spille med 7 utespillere
• Utespillere kan fungere som målvakt hvis de tar på en målvaktsdrakt i samme farge som målvakten

Kampens spilletid

Normal spilletid:

• Hvor lenge en kamp varer bestemmes ettersom hvor gammel man er. Normalt er det:
  • Spillere mellom 8 og 12 år: 40 minutter (2 x 20 min)
  • Spillere mellom 12 og 16 år: 50 minutter (2 x 25 min)
  • Spillere over 16 år = 60 minutter (2 x 30 minutter)
• Pausen mellom to omganger er alltid 10 minutter

Stopp i spillet:

Klokken settes på pause:

• Når det blir gitt en utvisning eller diskvalikasjon 
• Når treneren legger Time Out-kortet (begge trenere får her en liten pause til å snakke taktikk og annet med sine spillere). Time-Out kan kun bli tatt når trenerens eget lag har ballen, og hvert lag har én Time Out til rådighet hver omgang (på elitenivå har begge lag 3 Time-Outs hver kamp). Er det forlenget spilletid har man ikke flere Time-Outs. 
• Når sekretariatet/dommerbordet fløyter
• Dommeren bestemmer som utgangspunkt når tiden stanses og settes i gang igjen 
• Man har lov til å bytte spillere inn/ut ved spillstopp, men ikke under en Time Out

Ekstraomganger

• Oppstår i forbinnelse med finale/cupspill, hvor det etter kampens ordinære spilltid ikke er kåret en vinner (begge lag har like mange mål)
• 5 minutters pause etter den ordinære spilletiden, før ekstraomgangene starter
• Hver omgang varer i 5 minutter, med 1 minut pause i mellom
• Er det fortsatt ikke kåret en vinner etter 70 minutter, spiller to nye ekstraomganger. Disse varer også 5 minutter med 1 minutt pause imellom. 

Straffekast konkurranse

• Hvis det fortsatt er uavgjort etter ekstraomgangene kan kampen avgjøres med straffekast konkurranse, hvor hvert lag skyter straffekast på skift. 
• 5 spillere velges til å skyte for hver lag. Målvakten kan alltid byttes (og også skyte straffe  hvis de ønsker det) 
• Er stillingen uavgjort etter de 5 straffene fra hvert lag, fortsetter runden helt til det er målforskjell ved samme antall kast (straffene tas skiftevis og en av gangen)
• Utviste spillere kan ikke delta i straffekast konkurransen

Ballen

En håndball er en rund ball som er laget av skinn eller karbonstoff. Overflaten skal ikke være skinnende eller glatt, da det skal være mulig å holde den med en eller to hender. Man spiller med forskjellig størrelse på håndballen ettersom hvilken aldersgruppe man hører til. Størrelsene er: 

• Jenter og gutter 6-7 år: Mykball 00 (42-45 cm) 
• Jenter og gutter 10-12 år: Størrelse 0 (46-49 cm)
• Jenter og gutter 13-14 år: Størrelse 1 (50-52 cm)
• Gutter 15-16 år: Størrelse 2 (54-56 cm) 
• Jenter 15- senior: Størrelse 2 (54-56 cm)
• Gutter 17- senior: Størrelse 3 (58-60 cm)

Angrepsfeil og frikast

I håndball er det tillat å: 

• Ta maksimalt 3 skritt med ballen, før du spretter ballen ved å kaste den i bakken. Etter dette kan du ta 3 nye skritt. 
• Være nær ballen med hånden, armen, hodet, magen, låret og kneet (utespillere). 
• Være nær ballen med alle kroppsdeler (gjelder kun målvakten) 
• Stå stille med ballen opp til 3 sekunder (uten å kaste eller sprette ballen)
• Stå i sperre, hvor man bruker sin kropp til å stå i veien for motstanderen, så dine lagkammerater kommer seg fri og kan skyte forbi forsvaret.

I håndball er det ikke lov å: 

• Ta mer enn 3 skritt uten å sprette ballen
• Gjøre en dobbelstuss (sprette ballen på nytt etter man allerede har stusset ballen i bakken og tatt den opp i hånden)
• Være nær ballen med foten eller leggen 
• Rive/ta ballen ut av hendene til en spiller med ballbesittelse 
• Slå/ dytte en spiller vekk ved hjelp av armene, beina, osv
• Holde fast en motstander/ feil takling eller feil sperre
• Stå stille med ballen i mere enn 3 sekunder (uten å kaste eller sprette ballen)

Når teller en scoring som mål? 

For at et mål skal telle, skal hele ballen ha vært over mållinjen. Har det angripende lag gjort et regelbrudd i forbinnelse med målforsøket gjelder ikke målet, og det dømmes angrepsfeil. 

Når en spiller hopper inn i målfeltet i forbinnelse med et skuddforsøk, skal ballen forlate spillerens hånd før spilleren lander og føttene (eller en annen kroppsdel) rører gulvet. En scoring kan også annuleres hvis en annen utespiller løper igjennom målfeltet, som på en eller annen måte gir en fordel til det angripende lag. 

Hvis treneren på et av de to lagene legger Time Out-kortet før ballen ender i mål teller heller ikke målet. 

Når dommeren har signalisert for et godkjent mål (ved å blåse to ganger i fløyten og rekke en strak arm i været), kan ikke scoringen annulleres. 

Forskjellige typer kast

Håndball inneholder forskjellige kast, som dommeren kan dømme. Noen av disse kastene settes i gang automatisk, mens noen av kastene skal settes i gang av dommeren.

Avkast

Avkast tas i starten av en kamp, ved starten av 2. omgang (hvert lag starter med ballen hver sin omgang), og etter hver målscoring. 

• Avkast tas fra banens midtlinje
• Spilleren med ballen skal stå på midtlinjen med ballen, og kan først kaste videre når dommeren blåser i fløyta
• De andre spillerne på laget som tar avkast kan ikke gå over på motstanderens banehalvdel før ballen forlater kasterens hånd
• Avkast tas ofte i et høyt tempo, slik at man har mulighet til å løpe kontra mot det forsvarende laget, som kanskje ikke har rukket å etablere seg i forsvar enda

Innkast

Tas når ballen går ut over sidelinjen.

• Det laget som ikke hadde den siste berøring av ballen før den gikk over sidelinjen, kaster.
• Skal tas fra det stedet hvor ballen gikk ut over sidelinjen
• Kasteren skal stå stille med den ene foten på sidelinjen
• Dommeren signaliserer hvilket lag som har innkastet, ved å peke med to armer mot det målet hvor det laget med ballen skal score 
• Dommeren blåser ikke i gang innkast
• Havner ballen over mållinjen ved siden av målet og det forsvarende lag var nær ballen sist (gjeller ikke målvakten), dømmes det hjørneinnkast. Dette foregår på samme måte som et normalt innkast, og tas alltid fra hjørnet. 

Frikast

Dømmes når et av lagene gjør en forseelse

• Det laget som ikke begikk forseelsen, er det laget som tar frikastet
• Frikastet tas det hvor forseelsen skjedde
• Den nærmeste motspilleren skal være 3 meter unna den som har ballen og skal ta frikastet
• Et frikast kan aldri tas fra eget eller motstanderens målfelt eller innenfor frikastlinjen.

Utkast

Tas av målvakten i eget målfelt

• Tas når målvakten eller det angripende lag hadde siste berøring på ballen før den går ut av banen bak mållinjen
• Tas når en motstander ståkker inn i målfeltet og oppnår fordel ved det
• Målvakten skal ta kastet fra eget målfelt, og skal kaste ballen ut av målfeltet til en annen spiller. 

Straffekast

Dommerne dømmer straffekast til det angripende lag hvis en opplagt målsjanse som blir stoppet ved at forsvaret lager et regelbrudd. Dommeren vurderer hva som er en opplagt målsjanse, og skiller mellom frikast og staffekast. 

• Dømmes når en motstander fratas en opplagt målsjanse fra den angripende lag 
• Det forsvarende laget kan bytte målvakt til straffen 
• Den som tar straffekastet skal stå ved straffelinjen, men føttene skal ikke stå forran/berøre linjen før ballen er sluppet fra hånden
• Etter at dommeren blåser i gang straffekastet, har skytteren 3 sekunder på seg til å skyte
• Alle andre spillere utenom skytteren skal stå bak frikastlinjen helt til ballen har forlatt skytterens hånd
• Hvis skytterens medspillere ikke holder seg bak frikastlinjen, dømmes det frikast til målvakten på det forsvarende lag 
• Hvis målvaktens medspillere ikke holder seg bak frikastlinjen, skal straffekastet tas på nytt (med mindre det ble mål på straffen)

Passivt spil

For å gjøre spillet så dynamisk og flytende som mulig, har man kommet opp med en regel som omhandler passivt spill. Denne regelen sikrer at et lag alltid skal bygge spillet sitt opp med hensikt om å prøve å score mål. På denne måten kan man ikke bare stå og kaste ballen frem og tilbake mellom seg på laget i lang tid, bare for å få tiden til å gå. Skjer dette signaliserer dommeren for  passivt spill, som tvinger det angripende lag til å komme til en avslutning. 

Med det samme dommeren merker en tendens til passivt spill fra det angripende laget, rekker hun/han hånden i været for å signalsere at det passive spillet starter. Det er dommeren som alene vurderer når det er på tide å dømme for passivt spill. Etter dette har det angripende laget 6 passninger mellom hverandre hvor de kan prøve å komme til en avslutning, før de skal avslutte deres angrep. 

Et frikast eller innkast til det angripende lag gjør ikke så tellingen av de 6 passninger starter på nytt. Får man et frikast etter tredje pasning etter at dommeren signaliserte for passivt spill, teller selve igangsetingen av frikastet som fjerde pasning. Avslutningen mot mål teller ikke som en pasning. 

Hvis et lag etter 6 pasninger ikke avslutter mot mål, blir det dømt frikast til det forsvarende lag. Avsluttes det mot mål og målvakten eller stolpen redder, og ballen kommer tilbake til det angripende laget, ser man på dette som en ny angrepssituasjon. Hånden som signaliserer for passivt spill fjernes, og angrepet kan bygges opp på nytt.

Utvisninger og kort

Begår en spiller eller en trener en feil/forseelse som vurderes som grov, kan dommeren straffe vedkommende med kort eller utvisninger. Disse kan gis i forbinnelse med et frikast, straffekast mm.

Utvisning

Hvis en spiller begår en forseelse som vurderes til å være grov (eks. et hardt slag på modstanderen, en takling i høy fart,  en takling mot hode/hals, usportslig opptreden, for mange spillere på banen), kan dommeren velge å utvise han/henne i 2 minutter. Laget med den utviste spilleren spiller da med en mindre spiller på banen i 2 minutter. 

Ved 2 minutters utvisning kan spilleren først komme tilbake på banen igjen etter at tiden for utvisningen er ferdig. Selve laget straffes ved at de skal spille med en mindre spiller på banen (også hvis treneren får en utvisning). Jo flere 2 minutters utvisninger laget får, jo flere minutter skal man spille i undertall. Tiden laget spiller i undertall starter med det samme en utvisning er gitt. 

Gult kort

Det gule kortet blir i håndball brukt som en advarsel/mild straff, og er ikke en utvisningsstraff.  

• Dommeren kan velge å vise det gule kortet til enten en spiller eller en trener når det har blitt gjort en forseelse som ikke vurderes som voldsom nok til å utløse en 2 minutters utvisning
• Hver spiller/trener kan max få ét gult kort i løpet av en kamp 
• Neste gang spilleren/treneren begår en forseelsee får han/hun en 2 minutters utvisning
• Et lag bør ikke få flere enn 3 gule kort. Etter dette skal bestrafningen minst være en 2-minutters utvisning. 

Rødt kort

Det røde kortet blir gitt når det er snakk om en streng bestrafning ved en alvorlig forseelse. Straffen betyr diskvalikasjon, og gjelder ut hele kampen for den enkelte spiller/trener som får det røde kortet. 

• Dommeren kan velge å gi et direkte rødt kort, hvis forseelse vurderes til å være spesielt grov (f.eks ved en aggresiv eller hensynsløs takling på en uforberedt motstander)
• Målvakter som forlater sitt målfelt for å prøve å få fatt på en ball og ender med å komme borti en motspiller skal straffes med rødt kort (pga. faren for den uforberedete motstander)
• Får en spiller sin tredje 2-minutters utvinsning i samme kamp får han/hun også rødt kort. Spilleren blir diskvalifisert ut kampen, og kan ikke komme inn på banen igjen. Etter de 2-minuttene med en spiller mindre, kan laget sette inn en ny spiller inn på banen. 

Blåt kort

Tidligere har det vært tvil om et rødt kort skulle gi karantene i de neste kampene. I dag har man i tillegg til et rødt kort et blått kort, som dommeren kan gi i sitasjoner hvor en spiller skal straffer hardere enn med et rødt kort. Denne regelen gjelder kun på elitenivå.

• Når et rødt kort gis skal dommeren med det samme vurdere om forseelsen er så grov at det også skal gis karanterne i neste kamp. Hvis de vurderer at dette er tilfelle, skal det blå kortet bli gitt etter det det røde kort.
• Hvis en spiller gjør noe usportslig innenfor det siste halve minutt av kampen, får spilleren automatisk rødt/blått kort og motstanderen får straffekast uansett hvor på banen foreelsen skjedde